Børge Kylland, "Trollskogens konge"

To dagers jakt på Kylland. Børge t.v.

Kennelnavnet Trollskogen er velkjent for de fleste som driver med harehunder i Norge. Mannen bak, Børge Kylland, ble i anledning av vårt 100-årsjubileum utnevnt til vårt 4. honnørmedlem.

Børge, f. 24.12.1919, flyttet til Kylland sammen med foreldrene da han var 5 år gammel. Faren var ikke harejeger, men interesserte seg for hestesport, en interesse Børge også har hatt hele livet. For tida har han 3 varmblodstravere, den beste med rekord på 15,3 (1000 m på 1.15.3 for de som ikke kjenner stammespråket). Interessen for harejakt og schweizerstøvere ble først vekket da overingeniør Fasting, som arbeidet med bygging av Sørlandsbanen i slutten av 20-åra, ofte kom til Kylland for å prate hest med faren til Børge. Fasting var harejeger også, og jaktet en del i skogene til Kylland. En fredagsettermiddag han kom, skjøt han fire harer før kvelden var omme, og på lørdagen ble det 6. Fasting jaktet da med dunker, men han hadde også ei meget pen schweizerstøvertispe med et veldig mål og stor jaktlyst. "Når jeg kom hjem fra skolen, var jeg spent på hvor mange harer som hang på veggen," sier Børge, "og var det rart om man ble bitt av basillen, når man som guttunge fikk oppleve slike dager?" Fasting var imidlertid en meget streng herremann. Han husker første gangen han var med på harejakt, at han fikk ordren: "Når hunden begynner å lose, stiller du deg bak far din og holder kjeft!" Faren måtte alltid være med som kjentmann og selskap uten gevær. Men denne Fasting jaktet aldri om søndagene, og siden Børge gikk på skolen de fleste dager, var det ofte trasig å høre losen og likevel måtte vandre til skolen.

Sin første hund kjøpte han som 15-åring, en krysning av hygen og buhund, antar han. Den hadde krøll på halen som en buhund. Han betalte den med ei salongrifle og 15 kroner. Denne skjøt han 20 harer for den høsten han hadde den. Han syntes han måtte ha en hund med papirer, og kjøpte en dunkervalp som han ikke var særlig fornøyd med. På jakt sammen med en kamerat, som hadde ei schweizertispe, foreslo Børge at de skulle bytte hund. Kameraten fikk dunkeren, en reisegrammofon og 40 kroner. "Da fikk jeg den beste hunden jeg noen gang har hatt," sier Børge. "En høst skjøt jeg 46 harer for den, og på de siste 25 losene, tapte hun bare en." Dette var Sonja II 1182F (Se bilde og stamtavle nederst på sida.) Sonja II var etter Sonja I til Ståle Stålesen. Det hører med til historien at Sonja I ble solgt til slakter Aase i Kvinesdal for 360 kr. og med betingelsen at Stålesen skulle ha det halve valpekullet etter parring med Tell. Litt av en sum når man tenker på at ei daglønn på den tida kunne ligge rundt 3 kr. En av valpene var Sonja II, som Børge Kylland fikk. Sonja II stod for ur, var meget lydig og gikk laus på garden (tok seg riktignok enkelte småturer til skogs). Hun ga ikke støt verken i fot eller tap. Hun fikk flere 1. premier på utstilling og var god i avlen. Et avkom, Trollskogens Polly, ble som unghund best av samtlige hunder på Sørlandets jaktprøve, og ble også best etter første dag på hovedprøva i Nordmarka. Andre dag ble avlyst pga. stort snøfall. Sonja II ble parret med Hei 400E og fikk 8 valper, f. 2. april 1943. En av valpene i dette kullet, Trollskogens Vesla til Ståle Stålesen, vant høsten –43 en jaktprøve arrangert av den nystartede Sørlandet Harehundklubb, kun 5 ½ mnd. gammel!  Trollskogens Vesla omkom neste høst i en toglulykke ei uke før jaktprøve. Ei anna tispe i dette kullet dro til skogs to dager før hun fylte 6 mnd. og jaget i flere timer. Han som overtok denne, skjøt 105 harer for henne, men eieren var i følge Børge "en slarv" og parret henne ikke med ekte schweizer, men lot henne tjuvparre med mye annet rart.

Sonja II døde 6 år gammel av en smittsom leversykdom som tyskerne førte med seg. Flere hunder døde av denne sykdommen. Børge hadde en tispevalp etter henne, som jaget meget godt, men som plutselig lå død på tunet en dag. Den ble sendt til Veterinærinstituttet for undersøkelse, og det viste seg at den hadde fått i seg stryknin. Dermed mistet Børge denne stammen.

"Jeg har hatt flere raser, men den rasen jeg har hatt mest glede av, er uten sammenlikning schweizeren," sier Børge. Han importerte i 60-åra Badi du Wanne 68/5213 ( etter Alex v. Pragelpass og Britta du Plainfayen) fra Sveits. Denne var av topp avstamming, og hadde det som den gang ble betegnet som "storsleggemål". Av en eller annen merkelig grunn var ikke avlsrådet den gang særlig villig til å bruke Badi du Wanne i avlen, enda han ga jaktpremierte avkom i alle av de få kulla han hadde, og med det samme utrolige målet. Vi kan nevne at den velmeriterte Dolly til Kåre Ødemark kunne føre sine linjer tilbake til Badi du Wanne både på mor- og farsida. Dessverre ble Badi du Wanne påkjørt og omkom.

Som sagt er kennelnavnet Trollskogen velkjent for de fleste. En av våre Kongepokalvinnere, Trollskogens Liz, kom også herfra. Den var etter Gruveåsens Susa, som Børge fikk fra Gudolf Skuterud. Susa var også meget god på jakt og fikk sølvpokal og laurbærkrans på Sørlandet harehundklubbs utstilling.

Gruveåsens Susa og mor til Børge	Ei ukes jakt på Kylland i 1956

Schweizer-ringen må vel kunne skryte av å ha Norges sprekeste gjeng av honnørmedlemmer. Dagen før Børge fylte 82 år, nemlig lille juleaften 2001, mottok han sin siste import fra Sveits, Britta vom Muhlistützli (Attila vom Bergahorn - Anette vom Muhlistützli). 

Britta vom Muhlistützli SHSB 597891	Sonja II 1182F

Børge med avkom etter Britta.