EN PROLOG:

BRUKES MEST OM ET DIKT SOM FREMFØRES FØR ET SKUESPILL, ELLER SOM ÅPNING AV EN HØYTIDELIGHET. OM DETTE ER NOEN PROLOG, ER VEL TVILSOMT. MEN VI KAN KANSKJE ENES OM AT DETTE 100-ÅRSJUBILEUMET ER EN HØYTIDELIGHET FOR RASEN SCHWEIZERSTØVER, SAMT VI SOM ER RASENS TILHENGERE. 

I romernes rike for over de to tusen år

Et bilde av hunder ble lagt i mosaiske skår

Den ene av disse slektninger enn er å se

I Sveits og i Norge, ja ellers i Europa me'

15. århundrets geistlige herrer til jakten nok titt de søkte

så hva vi monn gjøre for vår jaktlykke prøve å øke

Konge, marki, hertug, fyrste, ja til og med greve

Hørte om hunder som jaget i jublende glede

Så la oss for morsomhets skyld de hvite og gule hunder  prøve

Det kan ei vel skade, tenk om de jakten gjør og klarer den møde.

Jakten og losen med hunder av slik en rase gikk med bravur

Ja helt i fra svunne tider de jaget sitt vilt med hurlehur.

Historie er viktig og dette er sant. 

Hva for venn var det vi egentlig fant?

Hvem er det vi skryter og roser så av den røver

Ja, kan det nå være an't enn schweizerstøver.

Vennen er trofast med vakkert et mål

Den lærer så lett om vi den forstår

På fjell og i skogen den løper så lett

Og mang en hare blir sliten og trett.

Presten Smith omtaler rasen på 1800 tallet

I Trysils skoger losen i åsene gjallet

Heldige Bøe inni Akershus Lone fikk eie

Til Asker de dro for å se om hun haren monn greie 

Losen den gikk med fynd og med klem uten tap å nevne

En time før den forsvant over Havreåsens bratte lende

Etter timene tre kom Lone alene tilbake

Bøe sagde sint: "Snart jager hun sau, den krake".

Men Iver på Rustand andre ting hadde å melde

Lone hun drev rundt her i et kjør uten ende

Til slutt la den pus seg i røysa på jordet

Men straks var der hunden og tok den på ordet.

Skipsreder Sørensen vi takke kan for rasens sorti,

Netti, Waldi, Bello grunnen la. Ja, også Kuroki,

Blanca og to blad Bella kom også fra Sveits.

Mange trodde med disse hunder det vil gå skeis.

Etter hvert kom det flere som satset på oppdrett

Og schweizer'n beviste til monn sin livets rett

Få er det ikke som vår rase har holdt i hevd

En takk til alle, i hundre år her den har levd

Men nevnes ekstra det må nok han Per, Gudolf og Børge

Måtte mange som disse for rasen vår sørge.

Sophus har bidratt med mange slags gode bevis

Så ikke fakta om rasen ble lagt på is.

Så kan vi vel heretter si at alt er jo fryd og gammen

Å nei, nå må vi stå på og videre trekke lasset sammen

Tenk om vi rasen ruinerer for kommende generasjoner

Ett er i allefall sikkert, høster nok neppe de store ovasjoner

Målet må være en rase som jager, er frisk, pen og sunn

Som også i dette sekel forsvarer sin plass på JEGERES grunn

Men i kveld vil vi feire oss alle så godt som vi kan

Våre hunder, kvinnene ved vår side og hver en mann

SKÅL!

(Prologen ble lest av Arnfin som en åpning av jubileumsmiddagen.)